I artikkelen vår Hva symboliserer søljene? går vi i dybden på den mest grunnleggende formen i søljene; nemlig den delte sirkelen; samt kristen tallsymbolikk. Men noe symbolikk er veldig spesifikt knyttet til den norrøne mytologien: Da spesielt krosstonnsprettene, byggkornsringene og slangesølja.
Krosstonnspretta – vikingsølja uten den delte sirkelen
Ikke alle søljer har den delte sirkelen. Dette er Krosstonnspretta er et godt eksempel på. Krosstonnspretta er funnet i flere varianter over hele Telemark, hvor den eldste, illustrert ovenfor, sannsynligvis daterer tilbake til tidlig vikingtid, omkring 800-tallet.Denne modellen ligger også til salgs i vår nettbutikk: Nedenfor her finner du «Krosstonnsprette» til kr. 497,-.
Alle krosstonnspretter har, som navnet tilsier, to tonner som krysser hverandre. Dette etterlater fire felt som dekoreres forskjellig hos de ulike sprettene. Krosstonnspretta på bildet over har fruktbarhetssymboler: Det nederste feltet viser en fisk, det øverste feltet viser en fugl, feltet til høyre kan minne om ryggen til en bjørn og det til venstre likner byggkorn. Dette omfatter altså hele jordas fruktbarhet; livet i vann, i lufta, dyr som lever på landjorda og «markens grøde»; innhegnet av den altomsluttende, evige sirkelen. Søljemodellen vi selger er støpt ut av en gammel modell, så disse fruktbarhetssymbolene er ganske nedslitt, men et trent øye vil kunne skimte dem. Andre krosstonnspretter kan ha andre motiver, men det som går igjen er de to kryssende tonnene og gjerne symboler for fruktbarhet. Her er et utvalg andre krosstonnspretter fra vår butikk:
Det at symmetrien krosstonnspretta består av fire deler ikke uvanlig i søljer; symmetrien er faktisk veldig ofte delelig på fire – og det av en naturlig årsak. Som nevnt i artikkelen Hva symboliserer søljene? er firetallssymbolikk ofte assosiert med kristen symbolikk: De fire verdenshjørner, altså hele skaperverket, og slik symboliseres vår takknemlighet til hele skaperverket. Med tanke på at søljer er svært preget av religiøsitet, er det ikke så rart at denne tallsymbolikken finner sted i de fleste søljer. I dag vet vi jo at verden ikke har fysiske hjørner, men fremdeles kan det sies at det er disse verdenshjørnene vi faktisk orienterer oss etter i verden, da som nå:
«Å orientere seg betyr å vende seg mot orienten, altså mot soloppgangen. Om natten ser vi Nordstjernen rett i nord, og om dagen vet vi at solen står i senit når skyggene er kortest. Ved jevndøgn vil solen stå opp stikk øst og gå ned stikk vest, og det er nøyaktig likt over hele jorden.»
Når vi sier verdenshjørner tenker vi på en verden med hjørner; nord, sør, øst og vest. Mennesket befinner seg i sirkelen; det guddommelige, det evige; men vi lever med verdenen som en firkant. Hver dag står solen opp i øst, beveger seg i en bue over himmelen og forsvinner i vest. Deretter kommer månen, følger banen over himmelen, og neste dag skjer det samme på nytt. Mennesket derimot har delt døgnet inn i fire tider: middag og midnatt, morgen og kveld. Hvert år går i «sirkler»; år etter år gjentas i en ubrutt syklus. Mennesket derimot, lever i de fire årstidene vår, sommer, høst og vinter. Selv bygningene vi lager følger den samme «regelen»: Husene vi lever i er i all hovedsak firkantede; kun gudenes boliger, slik som de ortodokse kristnes kirker, har kupler som hvelver seg som himler. Ved å legge firetallssymbolikk til sirkelsymbolikken i søljene kan man tenke seg at dette symboliserer et møte mellom den menneskelige verdenen og gudeverdenen – det er et møte mellom det endelige og det uendelige, det hinsidige og det dennesidige.
Sirkelen, den delte sirkelen, firetallssymbolikken og fruktbarhetssymbolene er symbolikk som ikke nødvendigvis knytter seg til en spesifikk religion, men som heller stammer mer fra naturreligionene – de aller første religionene. Denne symbolikken viser en nysgjerrighet til omverdenen og hvordan ting henger sammen, og det virker som at troen på en magisk, levende og mystisk natur var sterk. Og krosstonnspretta er et prakteksempel på hvordan denne kuriositeten til omverdenen ble brakt videre i en verden som stadig forandrer seg,
Byggkornsringen og slangesølja
Enkelte av bunadssøljene som fremdeles blir produsert i dag har elementer fra vikingtiden. Merkelig nok ser det ikke ut til at disse søljene har blitt laget i vikingtiden, men heller på forskjellige tidspunkt i middelalderen, renessansen og faktisk opp mot 1900-tallet. Grunnen til at vi ikke har bunadssøljer fra vikingtiden er rene estetiske forskjeller: Draktsølvet i vikingtiden likner ikke så mye på de typiske søljene til bunaden slik vi kjenner, men bestod i større grad av ovale hekter som ikke lenger ble brukt etter hvert som folkedrakten forandret seg. En av de få «vikingsøljene» som ble brakt videre til bunaden er krosstonnspretta, som nevnt ovenfor.
Men hvorfor skulle middelalderens katolske nordmenn blande inn «hedensk»; førkristen symbolikk i sølvet sitt? Svaret kan være så enkelt som landets geografi: Norge har aldri hatt typiske landsbyer, men heller adspredte gårder, naturbarrierer som fjell og elver, som har gjort at nordmenn flest levde et relativt isolert liv. Det kan tenkes at mangelen på et felles mangfold og fraværet av en sterk, kontrollerende stat kan ha påvirket nordmennenes religionsoppfatning. For å være på «den sikre siden» ble det laget søljer med symbolske elementer fra gamle religioner i tillegg til den daværende – for ekstra beskyttelse.
Byggkornsringen
I vikingtiden var fruktbarhetssymboler mye brukt, gjerne for å hedre den norrøne fruktbarhetsgudinnen Frøya. Dette er symbolikk som har blitt hyppig brukt i bunadssølvet. Byggkornsringene, som du ser ovenfor, stammer opprinnelig fra slutten av 1800-tallet, men har symbolikk helt tilbake fra vikingtiden. Byggkornsringen er egentlig et produkt av at den eldre hornringen fra 1700-tallet har blitt pyntet litt ekstra med lange heng som skal minne om nettopp byggkorn. Hornringen var opprinnelig en maskulin sølje som forestilte fire horn, mens byggkornringen fikk tilsatt byggkorn som symboliserte om det feminine; fruktbarhet. Byggkornringen er først og fremst vært brukt i deler av Telemark, gjerne i det som nå er området rundt Bø.
Bøheradsringen, som er en videreutvikling av byggkornsringen:
Slangesølja
En annen av søljene som sannsynligvis har symbolikk fra norrøn mytologi er slangesølja: En relativt stor, rund sølje som vanligvis har en diameter på 8 cm, som tradisjonelt har vært brukt i store deler av Telemark. Denne sølja stammer antakeligvis fra 1200- tallet og viser klare spor av gotikken (ca. 1150 – ca. 1550). Det finnes mange «versjoner» av de forskjellige søljekategoriene, men grunnelementene er fremdeles de samme.
Noe av det mest særmerkede med slangesølja er at selve bunnplata er brutt gjennom – altså har ikke sølja en hel bunnplate. Sølja består av en større og en mindre sirkel som holdes sammen av en rosett med seks krumninger. I midten av sølja finner en igjen symbolikken med den delte sirkelen, hvor tonna krysser sirkelen.
Det er grunn til å tenke at rosetten skal minne om en orm, eller en slange – slik som navnet slangesølje tilsier – som omkranser hele verden. Dette er svært likt Midgardsormen i den norrøne mytologien; monsteret som ble kastet ut i sjøen av æsene (gudene) og som siden vokste seg så stor at den omkranset hele den menneskelige verden, Midgard, og bet seg selv i halen. Det ble sagt at så lenge Midgardsormen holdt seg i ro, holdt verden sammen.
Sølja er også dekorert med kuler og demanter, «firkantene» en kan se på den ytterste ringen og på rosetten. Det er en tydelig, vel gjennomført tallsymbolikk her: Antall demanter (firkantede detaljer) og kuler er delelig på 4; men, de er også delelig med tallet 3. Rosetten har seks krumninger, som også er delelig på tallet tre. Dette er ikke symbolikk fra vikingtiden – dette er et produkt av kristningen av Norge. Slangesølja er derfor et eksempel på ei sølje som inneholder både førkristen og kristen symbolikk.
