Bunadsølv: Verdier som varer

Hvilke verdier varer lengst? Bunadsølv? Tja, det er vel helt umulig å svare på. Det kommer helt an på øynene som ser.

Men en ting som jeg har lagt merke til i alle de årene jeg har hatt gleden av å være gullsmed er dette:

For veldig mange er ei sølje eller annet bunadsølv veldig verdifull fordi de har fått den av noen som betyr noe for dem. Og kanskje til en bestemt anledning. Det ligger noe ekte over det, som harmonerer med ektheten i sølvet.

Denne verdien ser ut til å øke med årene, og særlig når dagen kommer at giveren av bunadsølvet er borte. Ganske ofte tar jeg i mot bunadsølv som skal renses, pusses opp eller kanskje repareres. Og siden det er ekte, går jo nettopp det an.

Og DA er det vi får høre hvem folk fikk bunadsølvet av, og til hvilken anledning, og gjerne ledsaget av kommentaren «Du vet; jeg brydde meg ikke noe om det den gangen. Men NÅ!»

Av og til kan vi følge opp, og fortelle at ja, du fikk sikkert denne sølja eller dette bunadsølvet av bestemor til konfirmasjonen din. Men det er ikke usannsynlig at din bestemor fikk den på samme vis, og kanskje enda et ledd før det, for dette bunadsølvet er minst 100 eller kanskje til og med 2-300 år gammelt.

Dette kan vi av og til se på måten den er laget på, eller andre ting. Det er klart slikt bunadsølv og slike søljer blir enda mer verdifullt for eieren da!

Skjønt; eier og eier, fru Blom. Godt bunadsølv tar man jo bare vare på for de som kommer etter!

Søljer fra Sando; varer som varer!

Fra lærling til mester med rosesølje fra Tinn

Da Kolbjørn Sando kom fra Hallingdal til Rjukan i 1911 hadde han blant annet med seg en del spesielt verktøy, og noen søljemodeller.

Gammelt gullsmedverktøy.
Gammelt gullsmedverktøy.

Noen av modellene var typiske for bunadsølvet fra Valdres og Hallingdal, men de kunne også brukes i Tinn i Telemark, som har en spesiell kvinnebunad. Se bunadsølv til damebunaden fra Tinn her.

Susanne i damebunad fra Tinn.
Susanne i damebunad fra Tinn.

Den ene støpemodellen, en rosesøljebunn til seks skålelauv, solgte veldig bra i Tinn. Den hadde store, forgylte skålelauv med påloddet trådkant, det var skikkelig kvalitet. Lauvene ble håndpolert på innsiden med polerstein; en agat.

Historien bak den nyere utgaven av bunadsølja

Barnebarnet Kolbjørn, tredje generasjons gullsmed, forteller:

Så var det en dag, jeg var i tredje læreåret, at min far Erik – som var andre generasjon – gav meg et oppdrag. Jeg skulle lage en modell til ny sølje, rosesøljetype, til seks skålelauv. Han syntes den vi hadde var upresis og klumpete og litt utflytende i fasongen.

Jeg la trådene og kulene opp på en solid bunnplate og loddet. Så saget jeg bort slik at bunnplaten ble gjennombrutt, og filte nøyaktig inntil trådene. Etter en inspeksjon var far svært fornøyd med bunadsølja.

Vi har brukt denne modellen i seksti av mine åtti år, og den er like populær for konfirmanter, som for voksne damer med god plass.

Resultatet av oppdraget ble denne nydelige bunadsølja. Den har en støpt oksydert rosesøljebunn på 5 cm i diameter, seks store håndlagede forgylte skåler med påloddet trådkant.

Den første modellen lagde Kolbjørn som sagt i sitt tredje læreår og familien bringer nå tradisjonen videre i fjerde og femte generasjon.

Kolbjørn Sando fikk Kongens fortjenestemedalje!

Kolbjørn Sando har fått Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for bunadsølv, noe han har brent for helt siden siden 60-tallet.

Kolbjørn hadde andre planer for kvelden

Jørgen Sando holder tale for Kolbjørn Sando. Ordføreren gjør seg klar. Foto: Ole Jon Tveito
Jørgen Sando holder tale for Kolbjørn Sando. Ordføreren gjør seg klar. Foto: Ole Jon Tveito

Kolbjørn skulle «bare» feire at det var 60 år siden han tok svenneprøven, og at det er 25 år siden sønnen Jørgen fikk mesterbrevet. En rolig firmafest med de ansatte, styret og nærmeste familie. Trodde han. Noe særskilt om bunadsølv hadde han egentlig ikke i tankene, annet enn bunadsølvet han hadde på seg selv.. Men han og kona Randi ble hentet hjemme av en stilig Rolls Royce med sjåfør, og da de kom til «Admini» på Rjukan var det noe mer folksomt enn han ventet. Ordføreren med frue, for eksempel.

Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland gratulerer Kolbjørn Sando. Foto: Ole Jon Tveito
Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland gratulerer Kolbjørn Sando. Foto: Ole Jon Tveito

Etter at sønnen Jørgen hadde ønsket velkommen, tok ordføreren på seg sitt ordførerkjede og festet medaljen på Kolbjørn etter å ha lest opp en lang begrunnelse for tildelingen. Noe av det viktigste var altså om våre tradisjoner med bunadsølv!

Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland skåler for Kolbjørn Sando. Foto: Ole Jon Tveito
Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland utbringer en skål. Foto: Ole Jon Tveito

Kunnskapsbæreren Kolbjørn Sando

Det er ikke bunadsølvet; søljene og filigransarbeidet i seg selv som gav medalje; selv om han mestrer det også. Nei, det er det at vi fremdeles kan vite så mye om tradisjonene, historien, og symbolikken som ligger i bunadsølvet han ble hedret for.

For mens det er skrevet hyllemetere av bøker om bunader, er det heller sparsomt med skriftlig materiale om bunadsølvet (Og messingen!). Noe er det, Richard Berges «Norsk bondesylv» er det mest kjente og mest omfattende verket, og Jorunn Fossberg har skrevet en bok om draktsølv. Ellers er bunadsølv så vidt nevnt i noen av bøkene om bunader.

Dette er jo litt i kontrast med den viktige rollen bunadsølv har hatt; både rent praktisk for å holde klærne sammen, men også som investeringsobjekt for å plassere overskuddet av en god avling, som show-off for å vise status og rikdom og ikke minst har søljene og det andre bunadsølvet fungert som lykkeamuletter og religiøse påminnelser!

Kunnskap om bunadsølv hentet inn og spredt videre

Mye av denne kunnskapen har Kolbjørn naturligvis fått fra eget verksted; ettersom vi har laget bunadsølv på eget verksted i 4 generasjoner. Altså helt siden dette var en del av alle menneskers hverdag, i en del av Norge hvor bunadtradisjonene aldri døde helt ut. Men Kolbjørn har ikke nøyd seg med det: Allerede på 60- og 70-tallet reiste han rundt og snakket med gamle mennesker og gamle sølvsmeder og samlet enda mer informasjon om bunadsølvets historie og symbolikk før det var for sent.

Kolbjørn Sando ved arbeidsbenken. Foto Jørn Grønlund
Kolbjørn Sando ved arbeidsbenken. Foto Jørn Grønlund

Og ikke bare det, han har ivrig delt sin kunnskap om bunadsølv og han har holdt utallige foredrag om bunadsølv for husflidslag og andre interesserte. På den måten holdt han liv i en viktig del av våre tradisjoner lenge før internett førte med seg mulighet for å dele slik kunnskap på enkelt vis. Slik som man nå kan lese Sando sine formuleringer om bunadsølv på andre store nettsider.

Tur til Slottet og besøk hos Kongen!

24. oktober fikk Kolbjørn, med sin ledsager Randi, møte Kongen og Dronningen på slottet for å takke for fortjenestemedaljen!

Kolbjørn og Randi på slottet.
Kolbjørn og Randi på slottet.

Vi gratulerer så mye med en medalje vi mener er vel fortjent.

Kolbjørn og Randi.
Kolbjørn og Randi.

Stell og puss av bunadsølv

Puss av bunadsølv kan være risikabelt, særlig om du ukritisk følger generelle råd som er gitt uten tanke for hvilken bunad du har og hvordan sølvet egentlig skal se ut. Bunadsølv som er sydd fast bør du sprette av hvis du må bruke noe annet enn pusseklut. Dette er for at du ikke skal ødelegge stoffet. Kan du klare deg med pusseklut, fjerner du bare pusseklut-lo med en klesbørste etterpå. Knapper kan du kjøpe et pussebrett til hos gullsmeden, eller lage selv med et stykke papp som du klipper en slisse i. Dette brettet trer du bak knappene, så unngår du pusseklut-lo på stoffet.

Hør Jørgen fortelle om hvordan du pusser bunadsølvet ditt

Men noe kan du trygt gjøre uansett: Vask bunadsølvet i zalovann med litt salmiakk oppi. Eventuelt legg det i Bio-Tex(!). I mange tilfeller vil et av disse tipsene være nok i seg selv, og du vil ikke ha behov for mer. Ser du at det trenges mer kan du følge ett av disse tipsene:

Oksydert (mørkt) sølv

Her bruker du kun pusseklut. Da blir det blankt på toppene, og fremdeles mørkt nedi mønsteret. Slik det skal være. Ikke bruk sølvdypp eller sølvkrem. Det kan ta det som er meningen skal være mørkt også.

Gammelforgylt (Mørk gullfarge)

Kan behandles som oksydert sølv, men behovet vil ikke være så ofte.

Lyst sølv

Den lettvinte måten er å dyppe det i sølv-rens, skylle under vann og tørke med et håndkle. Ferdig på 30 sekunder. Ulempen med denne metoden er at langtidseffekten er dårlig, og at sølvet blir litt matt grå-gult etter flere gangers gjentagelse hvis du bare bruker denne metoden.  Dette kan du bøte på med å bruke sølvklut eller sølvkrem. Dersom du bruker sølvkrem vil det være en fordel å bruke en neglebørste eller gammel tannbørste når du vasker vekk sølvkremen igjen. Da får du vekk sølvkremrestene fra kriker og kroker nedi mønsteret.

Forgylt sølv

Forgylt sølv må du være forsiktig med, sølvdypp kan tære kraftig på forgyllingen. Men det går jo an å forgylle på nytt igjen, da. Heldigvis.

Har du flere spørsmål?

Lurer du på noe som du ikke får svar på her, eller er det en bestemt sølje du ikke finner? Kontakt oss og spør! Vi svarer gjerne.