Oppbevaring av bunadsølv

Oppbevaring av bunadsølv kan være nyttig å ha tenkt litt på.

Det er greit å ha søljene og det andre bunadsølvet samlet på ett sted så du finner det, men det er da jommen greit om det blir oppbevart slik at det blir minst mulig pussebehov. Eller hva? 

Tidligere tiders behov for oppbevaring

De tidligere tiders behov for å kunne få med seg en stor del av formuen i en viss fart i tilfelle brann, røveri eller skattefut (som sikkert ble ansett som røveri..) er nok ikke det samme lenger. Men det var faktisk veldig greit å ha mye av formuen plassert i bunadsølv. Bankvesenet var jo ikke så utviklet, kan vi tenke på.

Det finnes mange løsninger!

Det finnes enkle søljeposer, oppbevaringsetuier med søljeposer inni, og plass til stølebelte, det finnes nydelige, dekorative porselens-skrin med motiver fra mange bunader, det finnes større smykkeskrin beregnet på bunadsølv.. Og det finnes plastposer fra dagligvarebutikken, og plastposer med såkalt lynlås.

Hva er så den beste måten å oppbevare bunadsølv?

Alle disse alternativene samler sølvet på ett sted, slik at du vet hvor du har alt sammen (eventuelt; du finner ikke noe av det). Bortsett fra det som er sydd fast på bunaden, da.

Så da er spørsmålet hva som er best for å unngå bunadsølv-pusse-behov i størst mulig grad.

Lufttett og uten strikk

Det som er det viktigste er egentlig at det kommer minst mulig frisk luft i sirkulasjon rundt bunadsølvet. Plastpose fungerer fint så lenge det ikke går hull på den. Og så lenge du ikke bunter den sammen med strikk rundt. For det er noe i strikken som på merkelig vis går rett igjennom plasten, og setter noen fantastisk svarte merker på søljene som er nesten umulig å bli kvitt. Jeg vet det, for jeg har prøvd..

Søljepose

Søljepose er veldig fint. Og det gjør ikke noe om man legger flere ting i samme pose. Man går jo ikke og rister på det allikevel, så nevneverdig med riper blir det ikke på søljene og det andre bunadsølvet av det.

Skrin

Har man mer bunadsølv enn at det blir plass i en slik pose er det nok bedre med et skrin. Porselensskrinene er flotte og dekorative. De kan fint stå fremme til pynt, dekorert som de er med bunadmønster. De største modellene har også et inner-skrin i tre lufttette etasjer!

Se alle oppbevaringsskrin

Oppbevaringsetui

Men skal du ta med deg bunadsølvet når du skal bruke bunaden i bryllup, barnedåp, konfirmasjon eller noe annet, er det veldig greit med oppbevaringsetuiet. I det er det også plass til stølebelte (sølvbelte) og veske med veskelås.

Men hva med sølvet som sitter fast på bunaden?

Bunadsølvet som er sydd fast på bunaden kan du forsøke å pakke inn i glad-pack. Det hjelper i det minste litt.

Søljetips

Felles for mange bunader er at det ikke er noen uniform som mange ser ut til å mene. Nei, bunad var nok i sin tid det vi nå vil kalle mote. Det vil si at man så hva nabojenta eller kona hadde, og så ville man ha noe som var minst like fint selv – hvis man hadde råd. Dermed ble bunadene nokså like innenfor hvert distrikt, men ikke helt. Noen steder kunne man se på broderiene hvilken gård en kom fra.

Gullsmed Sandos søljetips

Bunadsølv: Verdier som varer

Hvilke verdier varer lengst? Bunadsølv? Tja, det er vel helt umulig å svare på. Det kommer helt an på øynene som ser.

Men en ting som jeg har lagt merke til i alle de årene jeg har hatt gleden av å være gullsmed er dette:

For veldig mange er ei sølje eller annet bunadsølv veldig verdifull fordi de har fått den av noen som betyr noe for dem. Og kanskje til en bestemt anledning. Det ligger noe ekte over det, som harmonerer med ektheten i sølvet.

Denne verdien ser ut til å øke med årene, og særlig når dagen kommer at giveren av bunadsølvet er borte. Ganske ofte tar jeg i mot bunadsølv som skal renses, pusses opp eller kanskje repareres. Og siden det er ekte, går jo nettopp det an.

Og DA er det vi får høre hvem folk fikk bunadsølvet av, og til hvilken anledning, og gjerne ledsaget av kommentaren «Du vet; jeg brydde meg ikke noe om det den gangen. Men NÅ!»

Av og til kan vi følge opp, og fortelle at ja, du fikk sikkert denne sølja eller dette bunadsølvet av bestemor til konfirmasjonen din. Men det er ikke usannsynlig at din bestemor fikk den på samme vis, og kanskje enda et ledd før det, for dette bunadsølvet er minst 100 eller kanskje til og med 2-300 år gammelt.

Dette kan vi av og til se på måten den er laget på, eller andre ting. Det er klart slikt bunadsølv og slike søljer blir enda mer verdifullt for eieren da!

Skjønt; eier og eier, fru Blom. Godt bunadsølv tar man jo bare vare på for de som kommer etter!

Søljer fra Sando; varer som varer!

Fra lærling til mester med rosesølje fra Tinn

Da Kolbjørn Sando kom fra Hallingdal til Rjukan i 1911 hadde han blant annet med seg en del spesielt verktøy, og noen søljemodeller.

Gammelt gullsmedverktøy.
Gammelt gullsmedverktøy.

Noen av modellene var typiske for bunadsølvet fra Valdres og Hallingdal, men de kunne også brukes i Tinn i Telemark, som har en spesiell kvinnebunad. Se bunadsølv til damebunaden fra Tinn her.

Susanne i damebunad fra Tinn.
Susanne i damebunad fra Tinn.

Den ene støpemodellen, en rosesøljebunn til seks skålelauv, solgte veldig bra i Tinn. Den hadde store, forgylte skålelauv med påloddet trådkant, det var skikkelig kvalitet. Lauvene ble håndpolert på innsiden med polerstein; en agat.

Historien bak den nyere utgaven av bunadsølja

Barnebarnet Kolbjørn, tredje generasjons gullsmed, forteller:

Så var det en dag, jeg var i tredje læreåret, at min far Erik – som var andre generasjon – gav meg et oppdrag. Jeg skulle lage en modell til ny sølje, rosesøljetype, til seks skålelauv. Han syntes den vi hadde var upresis og klumpete og litt utflytende i fasongen.

Jeg la trådene og kulene opp på en solid bunnplate og loddet. Så saget jeg bort slik at bunnplaten ble gjennombrutt, og filte nøyaktig inntil trådene. Etter en inspeksjon var far svært fornøyd med bunadsølja.

Vi har brukt denne modellen i seksti av mine åtti år, og den er like populær for konfirmanter, som for voksne damer med god plass.

Resultatet av oppdraget ble denne nydelige bunadsølja. Den har en støpt oksydert rosesøljebunn på 5 cm i diameter, seks store håndlagede forgylte skåler med påloddet trådkant.

Den første modellen lagde Kolbjørn som sagt i sitt tredje læreår og familien bringer nå tradisjonen videre i fjerde og femte generasjon.