Hvilke verdier varer lengst? Bunadsølv? Tja, det er vel helt umulig å svare på. Det kommer helt an på øynene som ser.
Men en ting som jeg har lagt merke til i alle de årene jeg har hatt gleden av å være gullsmed er dette:
For veldig mange er ei sølje eller annet bunadsølv veldig verdifull fordi de har fått den av noen som betyr noe for dem. Og kanskje til en bestemt anledning. Det ligger noe ekte over det, som harmonerer med ektheten i sølvet.
Denne verdien ser ut til å øke med årene, og særlig når dagen kommer at giveren av bunadsølvet er borte. Ganske ofte tar jeg i mot bunadsølv som skal renses, pusses opp eller kanskje repareres. Og siden det er ekte, går jo nettopp det an.
Og DA er det vi får høre hvem folk fikk bunadsølvet av, og til hvilken anledning, og gjerne ledsaget av kommentaren «Du vet; jeg brydde meg ikke noe om det den gangen. Men NÅ!»
Av og til kan vi følge opp, og fortelle at ja, du fikk sikkert denne sølja eller dette bunadsølvet av bestemor til konfirmasjonen din. Men det er ikke usannsynlig at din bestemor fikk den på samme vis, og kanskje enda et ledd før det, for dette bunadsølvet er minst 100 eller kanskje til og med 2-300 år gammelt.
Dette kan vi av og til se på måten den er laget på, eller andre ting. Det er klart slikt bunadsølv og slike søljer blir enda mer verdifullt for eieren da!
Skjønt; eier og eier, fru Blom. Godt bunadsølv tar man jo bare vare på for de som kommer etter!
Da Kolbjørn Sando kom fra Hallingdal til Rjukan i 1911 hadde han blant annet med seg en del spesielt verktøy, og noen søljemodeller.
Noen av modellene var typiske for bunadsølvet fra Valdres og Hallingdal, men de kunne også brukes i Tinn i Telemark, som har en spesiell kvinnebunad. Se bunadsølv til damebunaden fra Tinn her.
Den ene støpemodellen, en rosesøljebunn til seks skålelauv, solgte veldig bra i Tinn. Den hadde store, forgylte skålelauv med påloddet trådkant, det var skikkelig kvalitet. Lauvene ble håndpolert på innsiden med polerstein; en agat.
Historien bak den nyere utgaven av bunadsølja
Barnebarnet Kolbjørn, tredje generasjons gullsmed, forteller:
Så var det en dag, jeg var i tredje læreåret, at min far Erik – som var andre generasjon – gav meg et oppdrag. Jeg skulle lage en modell til ny sølje, rosesøljetype, til seks skålelauv. Han syntes den vi hadde var upresis og klumpete og litt utflytende i fasongen.
Jeg la trådene og kulene opp på en solid bunnplate og loddet. Så saget jeg bort slik at bunnplaten ble gjennombrutt, og filte nøyaktig inntil trådene. Etter en inspeksjon var far svært fornøyd med bunadsølja.
Vi har brukt denne modellen i seksti av mine åtti år, og den er like populær for konfirmanter, som for voksne damer med god plass.
Resultatet av oppdraget ble denne nydelige bunadsølja. Den har en støpt oksydert rosesøljebunn på 5 cm i diameter, seks store håndlagede forgylte skåler med påloddet trådkant.
Den første modellen lagde Kolbjørn som sagt i sitt tredje læreår og familien bringer nå tradisjonen videre i fjerde og femte generasjon.
Kolbjørn Sando har fått Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for bunadsølv, noe han har brent for helt siden siden 60-tallet.
Kolbjørn hadde andre planer for kvelden
Kolbjørn skulle «bare» feire at det var 60 år siden han tok svenneprøven, og at det er 25 år siden sønnen Jørgen fikk mesterbrevet. En rolig firmafest med de ansatte, styret og nærmeste familie. Trodde han. Noe særskilt om bunadsølv hadde han egentlig ikke i tankene, annet enn bunadsølvet han hadde på seg selv.. Men han og kona Randi ble hentet hjemme av en stilig Rolls Royce med sjåfør, og da de kom til «Admini» på Rjukan var det noe mer folksomt enn han ventet. Ordføreren med frue, for eksempel.
Etter at sønnen Jørgen hadde ønsket velkommen, tok ordføreren på seg sitt ordførerkjede og festet medaljen på Kolbjørn etter å ha lest opp en lang begrunnelse for tildelingen. Noe av det viktigste var altså om våre tradisjoner med bunadsølv!
Kunnskapsbæreren Kolbjørn Sando
Det er ikke bunadsølvet; søljene og filigransarbeidet i seg selv som gav medalje; selv om han mestrer det også. Nei, det er det at vi fremdeles kan vite så mye om tradisjonene, historien, og symbolikken som ligger i bunadsølvet han ble hedret for.
For mens det er skrevet hyllemetere av bøker om bunader, er det heller sparsomt med skriftlig materiale om bunadsølvet (Og messingen!). Noe er det, Richard Berges «Norsk bondesylv» er det mest kjente og mest omfattende verket, og Jorunn Fossberg har skrevet en bok om draktsølv. Ellers er bunadsølv så vidt nevnt i noen av bøkene om bunader.
Dette er jo litt i kontrast med den viktige rollen bunadsølv har hatt; både rent praktisk for å holde klærne sammen, men også som investeringsobjekt for å plassere overskuddet av en god avling, som show-off for å vise status og rikdom og ikke minst har søljene og det andre bunadsølvet fungert som lykkeamuletter og religiøse påminnelser!
Kunnskap om bunadsølv hentet inn og spredt videre
Mye av denne kunnskapen har Kolbjørn naturligvis fått fra eget verksted; ettersom vi har laget bunadsølv på eget verksted i 4 generasjoner. Altså helt siden dette var en del av alle menneskers hverdag, i en del av Norge hvor bunadtradisjonene aldri døde helt ut. Men Kolbjørn har ikke nøyd seg med det: Allerede på 60- og 70-tallet reiste han rundt og snakket med gamle mennesker og gamle sølvsmeder og samlet enda mer informasjon om bunadsølvets historie og symbolikk før det var for sent.
Og ikke bare det, han har ivrig delt sin kunnskap om bunadsølv og han har holdt utallige foredrag om bunadsølv for husflidslag og andre interesserte. På den måten holdt han liv i en viktig del av våre tradisjoner lenge før internett førte med seg mulighet for å dele slik kunnskap på enkelt vis. Slik som man nå kan lese Sando sine formuleringer om bunadsølv på andre store nettsider.
Tur til Slottet og besøk hos Kongen!
24. oktober fikk Kolbjørn, med sin ledsager Randi, møte Kongen og Dronningen på slottet for å takke for fortjenestemedaljen!
Vi gratulerer så mye med en medalje vi mener er vel fortjent.
På denne nettsiden har vi kategorisert søljer og tilbehør etter bunad for at du skal være trygg på at du velger kun blant det som hører hjemme på denne bunaden.
Det er selvsagt ingen regel for hvor mye sølv man må ha på en bunad, og en behøver heller ikke kjøpe alt en skal ha på en gang. En står i det hele tatt ganske fritt til å velge søljer blant disse som er nevnt her.
Farge på bunadsølv
For noen bunader kan man også velge fargen på sølvet, dette kan være enten oksydert (mørk sølvfarge) gammelforgylt (mørk forgylling), lyst/hvitt sølv eller forgylt. Det går også fint an å blande litt på mange av bunadene. Attpåtil kommer de forskjellige søljene i mange aktuelle varianter. Velg selv, alt er med på å gjøre nettopp din bunad.
Dersom du velger bunadsølv gjennom kategorier vil du få se alle varianter av samme kategori søljer enten de blir brukt til din bunad eller ikke.
Har du arvet en sølje og lurer på om du kan bruke den? Vårt svar er ja.
Selv om arvesølja ikke engang hører til bunaden, så hører den til deg. Og ettersom både bunaden og sølja forteller litt om deg, om røtter og herkomst, så synes vi du kan bruke den.
Vi er her for å hjelpe!
Vi skjønner at det å velge ut bunadsølv ikke er en enkel prosess. Det kan føles som det finnes uendelig mange valg. Derfor har vi lagt opp nettbutikken vår slik at det skal være enklest mulig for deg som kunde å finne fram:
Du kan velge å bla gjennom de ulike bunadsølv-kategoriene, eller du kan først velge ut den aktuelle bunaden din og deretter det tilhørende sølvet. For å gjøre det litt enklere å komme i gang for de som har ny bunad har vi også foreslått noen startpakker med sølv til enkelte av bunadene.
Alt for at din handel skal bli så enkel og ryddig som mulig! Skulle du ønske konsultasjon, har vi en fagmestersertifisert gullsmed i vår butikk, som gjerne svarer på spørsmål du har. Da er det bare å kontakte oss!
Tilbehør til bunaden
Tilbehør som ørepynt, paraply, hårspenner etc. hørte ikke med opprinnelig, men mange synes det er fint å bruke allikevel. Tidligere var jo også ørepynt helt bortkastet, for ørene var dekket til av hår eller hodeplagg (skaut) og man så rett og slett ikke ørene. Nå er det litt annerledes, og mange synes det blir litt «tomt» med et hull i ørene uten noen ting i. Vi pleier da å anbefale en liten, diskret bunadørepynt. På den annen side – damekniv var ikke helt uvanlig. Den ble hovedsaklig brukt til å kutte skråtobakken som det var vanlig at kvinner brukte.