Kolbjørn Sando fikk Kongens fortjenestemedalje!

Kolbjørn Sando har fått Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for bunadsølv, noe han har brent for helt siden siden 60-tallet.

Kolbjørn hadde andre planer for kvelden

Jørgen Sando holder tale for Kolbjørn Sando. Ordføreren gjør seg klar. Foto: Ole Jon Tveito
Jørgen Sando holder tale for Kolbjørn Sando. Ordføreren gjør seg klar. Foto: Ole Jon Tveito

Kolbjørn skulle «bare» feire at det var 60 år siden han tok svenneprøven, og at det er 25 år siden sønnen Jørgen fikk mesterbrevet. En rolig firmafest med de ansatte, styret og nærmeste familie. Trodde han. Noe særskilt om bunadsølv hadde han egentlig ikke i tankene, annet enn bunadsølvet han hadde på seg selv.. Men han og kona Randi ble hentet hjemme av en stilig Rolls Royce med sjåfør, og da de kom til «Admini» på Rjukan var det noe mer folksomt enn han ventet. Ordføreren med frue, for eksempel.

Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland gratulerer Kolbjørn Sando. Foto: Ole Jon Tveito
Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland gratulerer Kolbjørn Sando. Foto: Ole Jon Tveito

Etter at sønnen Jørgen hadde ønsket velkommen, tok ordføreren på seg sitt ordførerkjede og festet medaljen på Kolbjørn etter å ha lest opp en lang begrunnelse for tildelingen. Noe av det viktigste var altså om våre tradisjoner med bunadsølv!

Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland skåler for Kolbjørn Sando. Foto: Ole Jon Tveito
Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland utbringer en skål. Foto: Ole Jon Tveito

Kunnskapsbæreren Kolbjørn Sando

Det er ikke bunadsølvet; søljene og filigransarbeidet i seg selv som gav medalje; selv om han mestrer det også. Nei, det er det at vi fremdeles kan vite så mye om tradisjonene, historien, og symbolikken som ligger i bunadsølvet han ble hedret for.

For mens det er skrevet hyllemetere av bøker om bunader, er det heller sparsomt med skriftlig materiale om bunadsølvet (Og messingen!). Noe er det, Richard Berges «Norsk bondesylv» er det mest kjente og mest omfattende verket, og Jorunn Fossberg har skrevet en bok om draktsølv. Ellers er bunadsølv så vidt nevnt i noen av bøkene om bunader.

Dette er jo litt i kontrast med den viktige rollen bunadsølv har hatt; både rent praktisk for å holde klærne sammen, men også som investeringsobjekt for å plassere overskuddet av en god avling, som show-off for å vise status og rikdom og ikke minst har søljene og det andre bunadsølvet fungert som lykkeamuletter og religiøse påminnelser!

Kunnskap om bunadsølv hentet inn og spredt videre

Mye av denne kunnskapen har Kolbjørn naturligvis fått fra eget verksted; ettersom vi har laget bunadsølv på eget verksted i 4 generasjoner. Altså helt siden dette var en del av alle menneskers hverdag, i en del av Norge hvor bunadtradisjonene aldri døde helt ut. Men Kolbjørn har ikke nøyd seg med det: Allerede på 60- og 70-tallet reiste han rundt og snakket med gamle mennesker og gamle sølvsmeder og samlet enda mer informasjon om bunadsølvets historie og symbolikk før det var for sent.

Kolbjørn Sando ved arbeidsbenken. Foto Jørn Grønlund
Kolbjørn Sando ved arbeidsbenken. Foto Jørn Grønlund

Og ikke bare det, han har ivrig delt sin kunnskap om bunadsølv og han har holdt utallige foredrag om bunadsølv for husflidslag og andre interesserte. På den måten holdt han liv i en viktig del av våre tradisjoner lenge før internett førte med seg mulighet for å dele slik kunnskap på enkelt vis. Slik som man nå kan lese Sando sine formuleringer om bunadsølv på andre store nettsider.

Tur til Slottet og besøk hos Kongen!

24. oktober fikk Kolbjørn, med sin ledsager Randi, møte Kongen og Dronningen på slottet for å takke for fortjenestemedaljen!

Kolbjørn og Randi på slottet.
Kolbjørn og Randi på slottet.

Vi gratulerer så mye med en medalje vi mener er vel fortjent.

Kolbjørn og Randi.
Kolbjørn og Randi.

Stell og puss av bunadsølv

Puss av bunadsølv kan være risikabelt, særlig om du ukritisk følger generelle råd som er gitt uten tanke for hvilken bunad du har og hvordan sølvet egentlig skal se ut. Bunadsølv som er sydd fast bør du sprette av hvis du må bruke noe annet enn pusseklut. Dette er for at du ikke skal ødelegge stoffet. Kan du klare deg med pusseklut, fjerner du bare pusseklut-lo med en klesbørste etterpå. Knapper kan du kjøpe et pussebrett til hos gullsmeden, eller lage selv med et stykke papp som du klipper en slisse i. Dette brettet trer du bak knappene, så unngår du pusseklut-lo på stoffet.

Hør Jørgen fortelle om hvordan du pusser bunadsølvet ditt

Men noe kan du trygt gjøre uansett: Vask bunadsølvet i zalovann med litt salmiakk oppi. Eventuelt legg det i Bio-Tex(!). I mange tilfeller vil et av disse tipsene være nok i seg selv, og du vil ikke ha behov for mer. Ser du at det trenges mer kan du følge ett av disse tipsene:

Oksydert (mørkt) sølv

Her bruker du kun pusseklut. Da blir det blankt på toppene, og fremdeles mørkt nedi mønsteret. Slik det skal være. Ikke bruk sølvdypp eller sølvkrem. Det kan ta det som er meningen skal være mørkt også.

Gammelforgylt (Mørk gullfarge)

Kan behandles som oksydert sølv, men behovet vil ikke være så ofte.

Lyst sølv

Den lettvinte måten er å dyppe det i sølv-rens, skylle under vann og tørke med et håndkle. Ferdig på 30 sekunder. Ulempen med denne metoden er at langtidseffekten er dårlig, og at sølvet blir litt matt grå-gult etter flere gangers gjentagelse hvis du bare bruker denne metoden.  Dette kan du bøte på med å bruke sølvklut eller sølvkrem. Dersom du bruker sølvkrem vil det være en fordel å bruke en neglebørste eller gammel tannbørste når du vasker vekk sølvkremen igjen. Da får du vekk sølvkremrestene fra kriker og kroker nedi mønsteret.

Forgylt sølv

Forgylt sølv må du være forsiktig med, sølvdypp kan tære kraftig på forgyllingen. Men det går jo an å forgylle på nytt igjen, da. Heldigvis.

Har du flere spørsmål?

Lurer du på noe som du ikke får svar på her, eller er det en bestemt sølje du ikke finner? Kontakt oss og spør! Vi svarer gjerne.

Valg av søljer til din bunad

På denne nettsiden har vi kategorisert søljer og tilbehør etter bunad for at du skal være trygg på at du velger kun blant det som hører hjemme på denne bunaden.

Det er selvsagt ingen regel for hvor mye sølv man må ha på en bunad, og en behøver heller ikke kjøpe alt en skal ha på en gang. En står i det hele tatt ganske fritt til å velge søljer blant disse som er nevnt her. For å gjøre det litt enklere å komme i gang for de som har ny bunad har vi foreslått noen «startpakker» med sølv til enkelte av bunadene.

Tilbehør til bunaden

Tilbehør som ørepynt, paraply, hårspenner etc. hørte ikke med opprinnelig, men mange synes det er fint å bruke allikevel. Tidligere var jo også ørepynt helt bortkastet, for ørene var dekket til av hår eller hodeplagg (skaut) og man så rett og slett ikke ørene. Nå er det litt annerledes, og mange synes det blir litt «tomt» med et hull i ørene uten noen ting i. Vi pleier da å anbefale en liten, diskret bunadørepynt. På den annen side – damekniv var ikke helt uvanlig. Den ble hovedsaklig brukt til å kutte skråtobakken som det var vanlig at kvinner brukte.

Farge på bunadsølv

For noen bunader kan man også velge fargen på sølvet, dette kan være enten oksydert (mørk sølvfarge) gammelforgylt (mørk forgylling), lyst/hvitt sølv eller forgylt. Det går også fint an å blande litt på mange av bunadene. Attpåtil kommer de forskjellige søljene i mange aktuelle varianter. Velg selv, alt er med på å gjøre nettopp din bunad.

Valget er ditt

Dersom du velger bunadsølv gjennom kategorier vil du få se alle varianter av samme kategori søljer enten de blir brukt til din bunad eller ikke.

Har du arvet en sølje og lurer på om du kan bruke den? Vårt svar er ja.

Selv om arvesølja ikke engang hører til bunaden, så hører den til deg. Og ettersom både bunaden og sølja forteller litt om deg, om røtter og herkomst, så synes vi du kan bruke den.

Velg ditt bunadsølv i butikken vår!

Hva forteller søljene?

De gamle søljene er ikke tilfeldig utformet, de ble til i en tid hvor de færreste kunne lese og skrive. Til gjengjeld var symbolenes språk mer alminnelig og forståelig for mange. I motsetning til nåtiden, hvor de fleste kan lese og skrive, blir symboler nærmest bare blir brukt og forstått i ordner som Odd Fellow, frimureri og liknende. –Rent bortsett fra trafikkskilt og liknende, da.

Derfor skal vi dra litt av historiens slør til side her, og fortelle deg om søljenes skjulte språk.

Symmetri og geometriske former

Generelt vil man kunne se symmetri i de fleste søljer. Og antall elementer – slik som antall skåler på en skålsølje, boler på en bolesølje, etc. er som oftest delelig på 3 eller 4. For eksempel 6, 8 eller 12 skåler, eller 6 buktninger på slangesølja. Dette er ikke bare fordi det geometrisk er enklere å konstruere. Nei: Når det er delelig på 3 viser det til treenigheten, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Altså de skapende krefter. Når det er delelig på 4 viser det til de 4 «verdenshjørner»; nord, syd, øst og vest og alt som var innenfor denne «rammen». Altså hele skaperverket!

Så noe av det som går igjen mest er altså takksigelser for alt som er skapt!

Nesten alle søljer er laget rundt en delt sirkel:

Den delte sirkelen i midten av sølja var den funksjonelle delen. Den fikk søljene til å sitte sikkert og tett inntil, men den lagde dessverre store hull i skjorta.

Tre bilder som viser hvordan en sølje festes med en gammeldags, tykk nål.

Så det er derfor de fleste søljer nå har en tynnere nål på baksiden av sølja, som erstatter den funksjonelle delen.

Den delte sirkelen

Sirkelen er også et viktig symbol (Dette trodde jeg ikke helt de første årene, det hørtes ut som om noen desperat forsøkte å dytte mening inn i en fasong): Sirkelen er i seg selv kjent som symbol i nesten hver eneste kultur i alle sivilisasjoner gjennom menneskets historie. For det meste som et symbol på evigheten ettersom den ingen ende har. De finnes i ulike former; slanger som spiser seg fra halen (evighet, resirkulering– !!), selv yin/yang er et eksempel på dette med evighet og likevekt. På søljene er sirkelen er delt av en pinne, som var den funksjonelle delen av sølja tidligere (og fremdeles noen steder). Men det er også et symbolsk sverd:

Sprettesølje med sverd liggende på tvers.
Sprette med sverd, laget på bestilling av Kolbjørn Sando. Ikke for salg.

Det symbolske sverdet og ordets makt

I deler av Europa var det i en lang periode bare frie menn fikk som lov til å bære sitt værge/våpen -og på den tiden var det sverd. De hadde en annen viktig rettighet; til å tale egen sak uten først å bli tilsagt. De hadde altså ordets makt. Sverdet ble på den måten det synlige tegnet på ordet. Og vi vet alle at pennen er skarpere enn sverdet. Og vi kjenner uttrykket «i begynnelsen var ordet …». Har man ord, er man bevisst på egen eksistens. Så den øvre halvsirkel som starter med sverd/ord er «vår halvdel» av tilværelsen. Den delen vi kan vite noe om, livet. Den andre, nedre halvdelen er det som kan være før / komme etter. Dette er for så vidt en parallell til i alterringen i våre kirker. Til og med hjertesøljene er i prinsippet bygget på den delte sirkelen; det er bare fasongen som er annerledes.

Om dette var alt, var det allikevel vakkert.

Symbolikk i de ulike typene søljer

Les mer om symbolikken til de ulike typene søljer under hver kategori – se oversikten her.