Kolbjørn Sando har fått Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for bunadsølv, noe han har brent for helt siden siden 60-tallet.
Kolbjørn hadde andre planer for kvelden
Kolbjørn skulle «bare» feire at det var 60 år siden han tok svenneprøven, og at det er 25 år siden sønnen Jørgen fikk mesterbrevet. En rolig firmafest med de ansatte, styret og nærmeste familie. Trodde han. Noe særskilt om bunadsølv hadde han egentlig ikke i tankene, annet enn bunadsølvet han hadde på seg selv.. Men han og kona Randi ble hentet hjemme av en stilig Rolls Royce med sjåfør, og da de kom til «Admini» på Rjukan var det noe mer folksomt enn han ventet. Ordføreren med frue, for eksempel.
Etter at sønnen Jørgen hadde ønsket velkommen, tok ordføreren på seg sitt ordførerkjede og festet medaljen på Kolbjørn etter å ha lest opp en lang begrunnelse for tildelingen. Noe av det viktigste var altså om våre tradisjoner med bunadsølv!
Kunnskapsbæreren Kolbjørn Sando
Det er ikke bunadsølvet; søljene og filigransarbeidet i seg selv som gav medalje; selv om han mestrer det også. Nei, det er det at vi fremdeles kan vite så mye om tradisjonene, historien, og symbolikken som ligger i bunadsølvet han ble hedret for.
For mens det er skrevet hyllemetere av bøker om bunader, er det heller sparsomt med skriftlig materiale om bunadsølvet (Og messingen!). Noe er det, Richard Berges «Norsk bondesylv» er det mest kjente og mest omfattende verket, og Jorunn Fossberg har skrevet en bok om draktsølv. Ellers er bunadsølv så vidt nevnt i noen av bøkene om bunader.
Dette er jo litt i kontrast med den viktige rollen bunadsølv har hatt; både rent praktisk for å holde klærne sammen, men også som investeringsobjekt for å plassere overskuddet av en god avling, som show-off for å vise status og rikdom og ikke minst har søljene og det andre bunadsølvet fungert som lykkeamuletter og religiøse påminnelser!
Kunnskap om bunadsølv hentet inn og spredt videre
Mye av denne kunnskapen har Kolbjørn naturligvis fått fra eget verksted; ettersom vi har laget bunadsølv på eget verksted i 4 generasjoner. Altså helt siden dette var en del av alle menneskers hverdag, i en del av Norge hvor bunadtradisjonene aldri døde helt ut. Men Kolbjørn har ikke nøyd seg med det: Allerede på 60- og 70-tallet reiste han rundt og snakket med gamle mennesker og gamle sølvsmeder og samlet enda mer informasjon om bunadsølvets historie og symbolikk før det var for sent.
Og ikke bare det, han har ivrig delt sin kunnskap om bunadsølv og han har holdt utallige foredrag om bunadsølv for husflidslag og andre interesserte. På den måten holdt han liv i en viktig del av våre tradisjoner lenge før internett førte med seg mulighet for å dele slik kunnskap på enkelt vis. Slik som man nå kan lese Sando sine formuleringer om bunadsølv på andre store nettsider.
Tur til Slottet og besøk hos Kongen!
24. oktober fikk Kolbjørn, med sin ledsager Randi, møte Kongen og Dronningen på slottet for å takke for fortjenestemedaljen!
Vi gratulerer så mye med en medalje vi mener er vel fortjent.
