Da Kolbjørn Sando kom fra Hallingdal til Rjukan i 1911 hadde han blant annet med seg en del spesielt verktøy, og noen søljemodeller.
Noen av modellene var typiske for bunadsølvet fra Valdres og Hallingdal, men de kunne også brukes i Tinn i Telemark, som har en spesiell kvinnebunad. Se bunadsølv til damebunaden fra Tinn her.
Den ene støpemodellen, en rosesøljebunn til seks skålelauv, solgte veldig bra i Tinn. Den hadde store, forgylte skålelauv med påloddet trådkant, det var skikkelig kvalitet. Lauvene ble håndpolert på innsiden med polerstein; en agat.
Historien bak den nyere utgaven av bunadsølja
Barnebarnet Kolbjørn, tredje generasjons gullsmed, forteller:
Så var det en dag, jeg var i tredje læreåret, at min far Erik – som var andre generasjon – gav meg et oppdrag. Jeg skulle lage en modell til ny sølje, rosesøljetype, til seks skålelauv. Han syntes den vi hadde var upresis og klumpete og litt utflytende i fasongen.
Jeg la trådene og kulene opp på en solid bunnplate og loddet. Så saget jeg bort slik at bunnplaten ble gjennombrutt, og filte nøyaktig inntil trådene. Etter en inspeksjon var far svært fornøyd med bunadsølja.
Vi har brukt denne modellen i seksti av mine åtti år, og den er like populær for konfirmanter, som for voksne damer med god plass.
Resultatet av oppdraget ble denne nydelige bunadsølja. Den har en støpt oksydert rosesøljebunn på 5 cm i diameter, seks store håndlagede forgylte skåler med påloddet trådkant.
Den første modellen lagde Kolbjørn som sagt i sitt tredje læreår og familien bringer nå tradisjonen videre i fjerde og femte generasjon.