Ei bolesølje er nesten å regne som "signatur-sølja" blant bunadsølvet i Telemark. Kanskje ikke fullt så sterkt i Agder, men ei bolesølje er veldig vanlig her også. Bolesølja var ofte det som skilte ungjente fra gift kone. I Telemark var det tradisjon at jenta fikk bolesølje når hun giftet seg. Da ble slangesølja (jentesølja) flyttet et hakk ned, og bolesølja fikk hovedplassen på bringa. Denne tradisjonen er det ikke så mange som kjenner til lenger - ikke engang blant dem som syr bunaden.
Bolesølje-symbolikken er fra middelalderen, altså før reformasjonen. Midtbolen er bilde på Jesus, og bolene rundt er de tolv apostler. Tungekanten i ytterkant skal symbolisere Den Hellige Ånd som omslutter disse. I mange tilfeller er denne tungekanten blank med noen graverte striper; det er ofte brukt for å illudere flammer. Det forsterker hellig-ånd-symbolikken kraftig.
