Sølvbestikk finnes i et stort utvalg av mønster, og i varianter som tilfredsstiller enhver smak. Det er liten tvil om at hvis man først skal invitere til et hyggelig måltid, så hever sølvbestikk både stemning og opplevelse. Dessuten har sølv en viss bakteriedrepende effekt, så man kan derfor si at det er mer hygienisk å spise av sølv.
Gullsmed Sando kan tilby et stort utvalg, med de mest populære variantene av sølvbestikk og mønster. I vårt sortiment finner du alt fra de klassiske mønstrene, som Opphøiet rosesølv og Telesølv – til varianter med et mer moderne design, som eksempelvis Oseberg. Sistnevnte bestikk har blant annet fått tildelt utmerkelsen for God Norsk Design av Norsk Designråd. Oseberg bestikk finnes både i sølv- og gullforgylte utgaver.
Velg ditt sølvbestikk mønster her:
Et ekstra trygt valg
I tillegg til å være et edelt metall, har sølvet også – som nevnt – en viktig, hygienisk egenskap. Sølv er antibakterielt, noe som betyr at bakterier ikke fester seg på sølvets overflate. Dette er en betryggende kvalitet, som ytterligere bekrefter sølvets verdi som
Til hverdag og fest
Bestikket er således den perfekte gaven til eksempelvis jubileum, dåp og bryllup –og vil alltid sørge for å sette prikken over i’en på ethvert festpyntet bord.
Men vakre og verdifulle ting kan selvfølgelig brukes hver dag. Sølvtøy blir mer verdsatt av å bli brukt også i hverdagen. Dekker du bordet med sølv, tilfører du ethvert måltid litt høyere opplevelse og kvalitet.
Dagens sølvbestikk er laget både med tanke på moderne menneskers hverdag og feiring av festlige anledninger – og kan helt fint vaskes i oppvaskmaskinen.
Historie og sunn tradisjon
Norsk sølvbestikk er av svært høy kvalitet – og er et resultat av kunst, kultur, historie og tradisjoner. Allerede i år 1314 innførte kong Haakon IV stempling av sølvet som ble benyttet – som en garanti for kvalitet og godt håndverk. Sølvbestikk har således svært lange tradisjoner i Norge.
Sølv har vært et edelt og populært metall i flere århundrer, men den hygieniske egenskapen har vært en ukjent fordel opp gjennom store deler av historien.
Sølvbestikk – en naturlig forlengelse av en lang tradisjon
Gullsmed Sando har sin opprinnelse fra Hallingdal, og siden 1901 har hele fire generasjoner gullsmeder drevet virksomheten. Kolbjørn og Jørgen Sando er dagens mestre, og de jobber kontinuerlig for å holde en høy faglig profil. Gullsmed Sando har derfor eget verksted for graveringer og reparasjoner.
En av Gullsmed Sandos spesialiteter er bunadsølv. Det er knyttet kontakt med et stort utvalg gode produsenter av bunadsølv, blant annet med de aller største – som Sylvsmidja på Voss – til de aller minste, med sine lokale spesialiteter. Alt er selvfølgelig norskprodusert.
Som en forlengelse av disse norske tradisjonene, er det også naturlig for Gullsmed Sando å presentere et stort utvalg av sølvbestikk – som nok en viktig kulturbærer og vesentlig del av norsk historie.
Gullsmed Sando er også medlem av Norges Gullsmedforbund, der 1. generasjons gullsmed Kolbjørn Sando var en av stifterne.
Historien bak bruken av spisebestikk
I eldre tider brukte menneskene bare fingrene som «bestikk» når de spiste sine måltider, men etter hvert tok man også kniver i bruk. Skjeer av horn, sølv og tre er først kjent fra den tidlige antikken, mens gafler først er kjent fra Midtøsten på 900-tallet.
Skikken med å bruke gafler spredte seg til vår verdensdel – først via handelsreisende som brakte skikken til Venezia, så til resten av Italia og deretter til resten av Europa. Gafler ble imidlertid i starten ansett som unødvendig snobberi.
Bruken av gafler ble derfor ikke vanlige blant den europeiske overklassen før på 1700-tallet. Helt fram til 1800-tallet var det vanlig at alle brakte med seg egen kniv og skje når man skulle på besøk for å spise. Kniv med buet tupp stammer opprinnelig fra bruk hos adelen i Frankrike – og utformingen var nettopp slik for å forhindre at noen brukte den som våpen.
Bestikk – ordets opprinnelse
Ordet bestikk har sin opprinnelse fra det det tyske Besteck eller Bestech, som er avledet av verbet bestecken – som betyr å «stikke inn i». Bestikk beskrev altså opprinnelig «noe gjenstander kan stikkes inn i» – og ble brukt blant annet om etuier, skrin eller futteraler for oppbevaring av ulike typer instrumenter eller redskap. I eldre tider var disse stive hylstrene brukt til utstyr som gjerne var personlig – eksempelvis skje, kniv og gaffel.
Materialvalg
Spisebestikk lages stort sett av metall. Det benyttes hardt stål, kostbart sølv eller rimeligere legeringer. Bestikk lages også av plett, som er messing eller andre, uedle metallegeringer som påføres et tynt lag med sølv. Både enklere engangsbestikk og mer moderne serveringsbestikk kan være støpt av plast i ulike farger. Tre og porselen kan også benyttes. I tidligere tider var det også vanlig å bruke materialer som tinn, horn og tre.
Estetikk og funksjonalitet
Spisebestikk finnes i svært mange former og varianter. Metall-håndverkere, samt gull- og sølvsmeder, har til alle tider etterstrebet å forene praktiske bruksegenskaper med estetikk i stor grad. Brukervennlig bestikk kan således være rikt dekorert og være tilpasset hele serviser med tallerkener, kopper, serveringsfat og glass – for å skape en gjennomført stil.
Tradisjonell dekking av bord
Når man skal dekke et spisebord på formelt og tradisjonelt vis, har bestikket som benyttes en bestemt funksjon og sin faste plass rundt tallerknene på bordet:
- Til kalde og varme forretter skal det benyttes små kniver og gafler.
- Til suppe benyttes skjeer – og eventuelt gafler for tilbehør til suppa.
- Til fiskemåltider bruker man tre-tinnede gafler og kniver med brede blad.
- Til kjøttmåltider brukes fire-tinnede gafler og skarpe kniver, alternativt biff-kniver med tagger.
- Til en kuvertasjett bruker man en butt smørkniv.
- Til skalldyr-måltider – eksempelvis kreps, hummer og krabbe – benyttes hummergafler og -tenger.
- Til østers benyttes østersgafler.
- Til desserter benyttes skjeer, eventuelt med gafler som tillegg.
- Til oster benyttes små kniver og gafler.
- Til frukt brukes små kniver og gafler.
Spisebestikket legges rundt tallerkenen – plassert utenfra og innover mot tallerkenen – i den rekkefølgen de skal benyttes. Kniven legges med knivbladet vendt innover på høyre side av tallerkenen, mens gaffelen legges – vendt oppover – på venstre side.
I tilfeller der gjesten kun skal bruke gaffel eller skje, skal gaffelen eller skjeen plasseres på høyre side av tallerkenen.
Bestikk til dessert skal plasseres på oversiden av tallerkenen – med skaftet på skjeen til høyre og skaftet på gaffelen til venstre. Man kan også legge bestikket på selve tallerknene som benyttes, og eventuelt bytte det ut når nye retter blir servert.