Hva forteller søljene oss egentlig?

De gamle søljene er ikke tilfeldig utformet, de ble til i en tid hvor de færreste kunne lese og skrive. Til gjengjeld var symbolenes språk mer alminnelig og forståelig for mange. I motsetning til nåtiden, hvor de fleste kan lese og skrive men symboler nærmest bare blir brukt og forstått i ordner som Odd Fellow, frimureri og liknende. -Rent bortsett fra trafikkskilt og liknende, da.Derfor skal vi dra litt av historiens slør til side her, og fortelle deg om søljenes skjulte språk.
Generelt vil man kunne se symmetri i de fleste søljer. Og antall elementer - slik som antall skåler på en skålsølje, boler på en bolesølje etc er som oftest delelig på 3 eller 4. F eks 6, 8 eller 12 skåler, eller 6 buktninger på slangesølja.
Dette er ikke bare fordi det geometrisk er enklere å konstruere. Nei: når det er delelig på 3 viser det til treenigheten, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Altså de skapende krefter.
Når det er delelig på 4 viser det til de 4 verdens"hjørner"; nord, syd, øst og vest og alt som var innenfor denne "rammen". Altså hele skaperverket!
Så noe av det som går igjen mest er altså takksigelser for alt som er skapt!

Men så finnes det også mer spesifikk symbolikk som ligger i de enkelte søljetyper:  

 

  

Bolesøljer

I Telemark var det tradisjon at jenta fikk bolesølje når hun giftet seg. Da ble slangesølja (jentesølja) flyttet et hakk ned, og bolesølja fikk hovedplassen på bringa.
Denne tradisjonen er det ikke så mange som kjenner til lenger - ikke engang blant dem som syr bunaden.
Bolesølje-symbolikken er fra middelalderen, altså før reformasjonen. Midtbolen er bilde på Jesus, og bolene rundt er de tolv apostler. Tungekanten i ytterkant skal symbolisere Den Hellige Ånd som omslutter disse.

  

Byggkornring / Bøheradsring

Hengene som henger og dingler på byggkornringene skulle forestille -ja nettopp- byggkorn. Dette var et uttrykk for ønske om fruktbarhet. Derfor er disse byggkornringene feminine i sin tradisjonelle symbolbruk.

Skålsøljer

Skåler på søljene var et vanlig uttrykk for møydom. Skålsøljer ble gjerne brukt som festergave (forlovelsesgave altså). Dermed ble det litt slik at jo flere skåler, jo større pris satte gutten på festarmøya.

Slangesøljer 

I Telemark var det tradisjon at slangesølja var jentesølje, og når hun giftet seg fikk hun
bolesølje. Da ble slangesølja flyttet et hakk ned, og bolesølja fikk hovedplassen på bringa. Denne tradisjonen er det ikke så mange som kjenner til lenger - ikke engang blant dem som syr bunadene.

Symbolikken i slangesølja tror man er fra norrøn mytologi: Midgardsormen som lå rundt "heile jordi og beit seg sjølv i sporden"

Hornringer

Hornringen har sitt navn etter "hornene" på hver side av sølja. Disse skulle illudere stutehorn; et svært maskulint symbol. Så var da dette også kun mannsølje tidligere. Men ikke nå lenger. Etter hvert som årene har gått har kvinner begynt å bruke hornringen mer og mer.

Stølebelte

Noen bunader hadde stølebelte som et skille mellom gift / ugift. Hadde du et stølebelte var du gift, og med et belte med bare beltespenner men ingen støler var du ugift.  Som et eksempel på denne skillemåten kan vi nevne Sotra.
 I dag blir ikke stølebelte brukt til dette skillet, men blir i grunn brukt til å pynte enda mer på bunaden. Stølebelter består av belte i skinn eller stoff, beltestøler og beltespenne. Litt etter hvilken bunad det er til kan det være: veskestøl til å henge vesken på, knivstøl til kniven, borer, fangbelte osv.

Borer/borenåler

Borer ser nærmest ut som store knapper som er forhøyet på midten. Disse ble fra tidlig av laget som spenner både til livstykket på bunaden, og på beltet. Etter hvert også kun til pynt på beltet (borer) og på livstykket (borenåler). 

Agnus Dei, Dalar

Agnus Dei er latin og betyr "Guds lam" Det forteller oss at symbolikken er ganske spesifikt kristen. Går en tilbake og ser på det i historisk perspektiv ser vi at uttrykket Agnus Dei er basert på Evangeliet etter Johannes 1,29, hvor Johannes Døperen omtaler Jesus som Guds lam.
Agnus Dei består helst av 3 heng under en rund sølje -dette blir gjerne tillagt betydningen av treenigheten- som igjen henger i et langt kjede. Noen har midtstykket laget av en mynt, og det har nok gitt opphav til det mer folkelige navnet "dalar". 

Hjertesøljer

Hjertesøljer er også ofte kalt Mariasølje eller kronsølje. De er gjerne tillagt symbolikken av jomfru Marias (eller Maria Magdalenas) rene hjerte, som ble kronet. Derfor er den gjerne brukt som kjærlighetsymbolet fremfor noen på mange bunader. Fra gammelt av var det ofte to fugler som satt øverst, av og til med et brennende hjerte mellom fuglene. Både hjerteformen og de to fuglene var kjærlighets-symboler.

  

 

Glibbsøljer/ansiktsøljer

Dette er egentlig en fellesbetegnelse på alle søljer som har motiver av ansikter, figurer eller dyr. Nå brukes det mest om Vestlandssøljene. Selv om symbolbruken kan spores tilbake til før-kristen tid, var det i katolsk tid et oppsving. Da var det gjerne skytshelgener, Jomfru Maria, Jesus eller beskyttende fabel /symboldyr som ble brukt.


Husfruenøkkel

Nøkkel i beltet er ikke fremmed for oss. Det var gjerne slik at husets frue alltid bar nøkler til både stabbur, uthus og hovedhus samt mye annet. Husfruen hadde ansvar for både mat, klær og innbo. Derfor hadde hun nøkkel i beltet. Å få overlevert husfruenøkkelen fra enten mor, eller svigermor var en ære, og det innebar at hun nå hadde makt, det var derfor høytidelig øyeblikk i en ung husfrues liv. Så symbolismen i husfruenøkkelen mange har til sin bunad, er nettopp kvinnens makt over stell i husholdingen.

Rosesølje

Rosesølja har røtter tilbake til 1300-tallet. Den finnes i mange forskjellige varianter. Noen av rosesøljene vil være som vist på bildet og noen vil være uten den ytterste ringen, altså det er ingenting som "rammer" inn søljen. Rosesøljene har en middelaldersk form som har holdt seg uendret fram til vår tid. Den har 6 åpne nyre- eller hjerteformede figurer satt sammen i en ring og er håndlaget av filigran eller støpt.

 

 

Tilbake til forsiden