Her finner du andre søljer som ikke er så kjent, men likefullt har sin historiske plass på bunaden.

I Telemark var det tradisjon for at slangesølja var jentesølje, og når hun giftet seg fikk hun bolesølje. Da ble slangesølja flyttet et hakk ned, og bolesølja fikk hovedplassen på bringa. Denne tradisjonen er det ikke så mange som kjenner til lenger - ikke engang blant dem som syr bunaden.

Bolesølje-symbolikken er fra katolsk tid. Midtbolen er bilde på Jesus, og bolene rundt er de tolv apostler. Tungekanten i ytterkant skal symbolisere Den Hellige Ånd som omslutter alle disse.

Hengene som henger og dingler på byggkornringene skulle forestille -ja nettopp- byggkorn. Dette var et uttrykk for ønske om fruktbarhet. Derfor er disse byggkornringene svært feminine i sin tradisjonelle symbolbruk.

 Hekter og spenner har varierende bruksområder. De finnes i mange varianter, alt fra nette hekter til cape til mer robuste beltespenner.

Halsringer blir disse ofte kalt, fordi de gjerne blir brukt oppe i halsen. Men på "sølvsmedspråket" blir de helst kalt kruseringer fordi de består av "kruser" som står i ring. Kan erstatte halsnål.

Mange bunader bruker malelekkje. Eller maljelenke / kjede /snørebånd etc. Litt forskjellig navn etter hvor i landet man er. Denne tres igjennom malene omtrent som en skolisse, og snører sammen livet.

Her har vi satt sammen noen forslag til startpakker for bunadssølv. De minste inneholder det nødvendigste for å få kledd på seg bunaden, de litt større inneholder det de fleste oppfatter som det nødvendigste uten at det skal bli for kostbart. Det øvrige kan komme etter hvert. De største inneholder såpass mye at det kan ansees som komplett, selv om det selvfølgelig går an å ha mer.

Skåler på søljene var et vanlig uttrykk for møydom. Skålsøljer ble gjerne brukt som festegave. (forlovelsesgave altså) Dermed ble det litt slik at jo flere skåler, jo større pris satte gutten på møya si.

I Telemark var det tradisjon for at slangesølja var jentesølje, og når hun giftet seg fikk hun
bolesølje. Da ble slangesølja flyttet et hakk ned, og bolesølja fikk hovedplassen på bringa. Denne tradisjonen er det ikke så mange som kjenner til lenger - ikke engang blant dem som syr bunaden.

Symbolikken i slangesølja tror man er fra norrøn mytologi: Midgardsormen som lå rundt "heile jordi og beit seg sjølv i sporden"

Her finner du alt som kan (men ikke nødvendigvis må) brukes til bunaden. Klokker, belter, kniver, bunadposer, søljeposer etc. 

Veskelåsene var tradisjonelt i sandstøpt messing, og eventuellt forgylt eller forsølvet. Finnes også i sølv, og i noen andre varianter.

Det er ikke alltid like lett å vite hvilket sølv som ønskes til bunaden. Vi har løst dette ved at du kan gi en gullbarre i gave. Verdien på barrene er 50, 100, 200, 500, 1000, og 2000 kroner. Du velger bare de barrene du ønsker å gi og går til kassen. Du vil da motta en e-post med et gavekort fra oss.
Når bunadsølvet skal velges og gavekortet benyttes, kan du ta kontakt med oss på telefon eller e-post, så trekker vi fra gavekortet på kjøpesummen.