Mikromuseum
Her vil vi vise vårt lille mikromuseum. Dette er gamle gjenstander som vi har samlet gjennom årene. Enkelte gjenstander kan man vite mye om, andre bare litt. Det er for eksempel mange gamle søljer som ikke er stemplet og derfor kan man ikke vite sikkert hvem som har laget dem eller når de ble laget.
Grunnen til at mange sølvsmeder ikke stemplet varene sine var ganske enkelt fordi det kun var bygullsmedene som hadde lov til å produsere! Så dersom en bygdesmed stemplet med bokstavene sine så var jo det i mange tilfelle ensbetydene med å skrive under på dommen sin!
Det kan også være verdt å merke seg at støpeteknikken faktisk kom først. Mange ting ble ble støpt også i eldre tider, før filigran kom på moten. Så selv om teknikken har utviklet seg, er prinsippet gammelt og velkjent også historisk sett.
Tilbake til forsiden
Erlandsølje
Erlandssølje, ca 250 år gammel. Navnet er etter Søren Erland Maurud (Plassen) som levde i Tinn på 1700-tallet.
Fembladroseknapper
Femblads roseknapper som er bittesmå; snaut 10 mm i diameter. Slike var vanlig til vesteknapp til mannsbunad. I jakka (trøya) var de større.
Halsknapp hollandsknapp
Halsknappen er laget av to hollandsknapper og festet sammen med et litt lang lenke.
Halsknapp med krosslauv
Dette er en gammel halsknapp av fireblads roseknapp med krosslauv. Slike knapper blir også kalt "stolpeknapp" på grunn av stolpen mellom knappen og bakplaten.
Halsknapper oksydert
Halsknappen er laget av to hollandsknapper og festet sammen med et litt lang lenke.
Halssprette
Dette er en enkel krosstonnsprette som har mistet "tonnene". Disse "tonnene" ble utslitt og borte i årenes løp.
Hekte med rød sten
Denne er laget av en bygullsmed i Bergen, og er stemplet helt etter reglene.
Hollandsknapp
Denne nydelige lille hollandsknappen har en kruse med "kjørne" (liten sølvkule) i midten av rosetten på toppen.
Hollandsknapp med “demant”
Denne knappen er som mange andre hollandsknapper. Men med en såkalt "demant" i midten.
Hollandsknapper
Disse ble som oftest håndarbeidet. Navnet kommer av at den samme knappetypen finnes på hollandske og nordtyske nasjonaldrakter.
Hollandsknapper med kruser
Disse hollandsknappene har ikke den vanlige filigransrosetten på toppen, men kruser.
Hornring oksydert
Hornring, ca 150 år gammel. Disse har et maskulint preg, de fremstikkende sidestykkene skal illudere "stutehorn".
Knapp
Denne knappen vet vi ikke så mye om. Den har filigransdekor på oversiden og er muligens 200 år gammel. Arbeidet kan likne litt på arbeidet til Søren Erlend Maurud.
Krusering lett forgylt
Krusering. ca 150 år. Denne er håndlaget, men slike ble også støpt.
Liten hollandsknapp
Denne hollandsknappen er ca 15 mm. i diameter. Rosetten på toppen er enkel, uten kjørner (sølvkuler)
Lys såteknapp
Slike knapper har en kuvet filigransrosett som er loddet fast på en knappebunn. Rosetten som står opp som en høysåte blir dermed litt frittstående og luftig.
Oksydert såteknapp med “demant”
Oksydert såteknapp med "demant" Laget hos K. E. Sando 1915-1920.
Rosesølje forgylt
Rosesølje, ca 200-300 år gammel. Denne er støpt, det var det som var det vanlig.
Rosesølje med skåler
Lauvsølje/skålsølje. Dette er rosesøljer med skålelauv. Denne er laget hos oss ca 1960, men slike søljer finnes også flere hundre år gamle.
Skjorteknapp lys herre
Halsknapp eller skjorteknapp til herrebunad. Denne er laget av to svenske mynter fra 1851.
Skålsølje lys forgylt
Lauvsølje/skålsølje, ca 200 år gammel. Dette er egentlig rosesøljer med forgylte skåler.
Spirangsølje
Spirangsølje. ca. 300 år. Ble kalt for sporesølje ellers i landet. Navnet spirangsølje er et lokalt Tinn-uttrykk.
Sprette
Slike små søljer kalles gjerne for ei "sprette". Spretter er den eldste, opprinnelige søljemodellen.
Trøyelekkje til gammel kvinnetrøye
Trøyelekkje. ca 200 år. Den er laget i oksydert sølv, er ca 18 cm lang og har fire lenker og hadde en likeens plate i andre enden.
